| På landeveien |
 Vi er ”hjemme igjen” på gjestehuset i Bujumbura.Det er - er ikke helligdag i dag. Presidenten vil at alle religioner skal likestilles når det gjelder religiøse helligdagene. I dag er siste dag i muslimenes fasteperiode Ramadan. Det er få muslimer i Burundi, og tydeligvis har det vært litt uenighet om beslutningen. To ministere ga ulike beskjeder i hele går. Den siste kom kl. 20 i går kveld, og da var meldingen at det skulle være fridag. Vi dro fra Muyinga i nord-øst i dag morges. Der hadde tydeligvis de fått med seg at det var helligdag. Selv nesten 1 times kjøretur ut av byen var veien full av mennesker på vei inn til byen. De fleste gående med bører av kull, bananer og annet på vei til sentrum. Det er en politistasjon i leiren, et sykehus og et senter der folk med traumer etter overgrep og annet kan få hjelp. Vi gikk gjennom leiren og her var det mye privat initiativ blant flyktningene. Slakterne hadde kjøtt liggende på bord, det var grønnsakshandlere, frisører og skreddere. En hadde satt opp en parabolantenne og bygget et hus av greiner og jord på ca. 20 kvadratmeter der han tok betaling for at folk kunne se på TV. Hva de kunne høre fra den elendige høytaleren på max volum er en annen sak. Da vi kom ut på landet som kan være en høyde, en dalside eller en elveslette gikk livet sin vante gang. Folk hakket i jorden, gjetet kyr eller geiter, gikk med minst en halv meter murstein (!) stablet på hodet, tunge vedbører, planker, og trestammer. Syklistene hektet seg bakpå lastebilene som sikkert var lastet mange ganger mer enn lovlig (det virker generelt som om det ikke er trafikkregler her).Det er så vidt de greier å komme seg opp passene, men de er til god drahjelp for syklistene som henger bakpå med tunge bører. På vei ned fra et pass møtte vi en tungt lastet lastebil der motoren ikke orket mer. Hjelpemannen løp ut med klosser for å stoppe bilen fra å sige tilbake, men i speilet så jeg lastebilen fortsatte sin ferd ryggende ned fra passet. Ellers har vi registret at burundierne ordlegger seg på en optimistisk måte. Når vi får kvittering på mat eller overnatting står det står det 20 000 only. Da vi møtte en dame på 62 år og spurte om hun var gift. Hun svarte not yet …. 20 000 er jo bare et tall og det finnes kanskje en mann som ønsker seg en dame på 62, med 4 barn og 29 barnebarn…. |
